Det ene satsingsområdet til OKEA er å lete etter ressurser i undergrunnen i Draugen-området for å få fram mer olje og gass som kan føres inn til plattformen, slik at levetiden kan forlenges. Calypso er et prospekt som naturlig kan bygges ut mot Draugen gjennom den infrastrukturen som er i området, gitt funn.
Andrew McCann, direktør (SVP) for undergrunn og boring i OKEA, er ikke i tvil om at dette er en god lisens å gå inn i. Han viser til funnsuksesser på vestsiden av Draugen som Galtvort, Hyme og Bauge, ned mot Njord.
– Det er naturlig for oss som operatør på Draugen å være med på leting i det området. Skumnissebrønnen som vi boret på østsiden av Draugen i fjor var en skuffelse, men som alt av nye data vil det hjelpe oss til å utforske området videre. Vi mener derimot at mulighetene på vestsiden, der Calypso ligger, er langt større. Gitt funn på Calypso blir Draugen et konkurransedyktig valg som vert for utbygging; det er allerede undervanns infrastruktur i området som kan brukes. Vi ønsker å få flere ressurser inn på Draugen – det er fortsatt muligheter innen Draugen-lisensen, og vi arbeider hele tiden for å øke utvinningsgraden til opp mot 70 prosent. Vi ønsker drift av Draugen fram mot 2040 i hvert fall, langt mer offensivt enn det Shell hadde.
Utradisjonelt
– OKEA er ikke et tradisjonelt leteselskap, men vi leter likevel for å underbygge feltene og prosjektene vi har, og de nye vi skal satse på videre gjennom nye funn. Jobben til mitt lag er å finne disse og modne de i den tidlige fasen fram til det blir et prosjekt (DG1). Det gjelder både det tekniske og det forretningsmessige.
Dette er et område som har vokst i selskapet det siste året. Det er lagt ned mer arbeid for å få en bredere portefølje. I gruppen for undergrunn og boring har Andrew McCann 16 fast ansatte, men på det mest hektiske kan det være flere enn 50 i arbeid; OKEA leier inn flere trofaste samarbeidspartnere når det trengs. Hele undergrunnsarbeidet ligger hos McCann, enten der er støtte til driften på Draugen, utviklingen av Grevling-området og andre prosjekter eller oppfølging av undergrunn på Gjøa og Ivar Aasen, som andre opererer; leting er en del av mange aktiviteter. Han har også ansvar for boreavdelingen.
– Vi har ambisjoner om vekst og jeg mener vi nå har tatt noen viktige skritt for å få den til. Det er over to år siden vi tok det store steget med kjøpet i Draugen og Gjøa. Vi må innrømme at etter det har det vært litt for stille rundt oss når det gjelder oppkjøp, men de siste månedene har vi tatt grep og kjøpt oss inn i funnet Aurora og nå sist i Calypsolisensen.
Ambisiøs
Han understreker at OKEA hele tiden har vært ambisiøs i rundene i forhåndsdefinerte områder (TFO). Det er de også i høst, og han venter i spenning på hva selskapet får tildelt på nyåret. OKEA har store interesser i Grevling-området som operatør. Det er leteaktivitet i nærheten som kan bidra til en utbygging av Grevling som et senter (‘hub’) for området. I de to forrige TFO-rundene fikk OKEA tildelt lisenser i dette området. Grevling alene har færre enn 50 millioner fat og er avhengig av mer ressurser for å kunne bygges ut. Derfor er det viktig og spennende at det skal bores på oljeprospektet Ilder og gassprospektet Jerv tidlig neste år.
– Vi skiller oss litt ut fra andre selskaper fordi vi ikke har en egen leteavdeling. Vi er ikke et «wild cat»-selskap som satser på høyrisiko prospekter i nye områder, men gjerne i tilknytting til våre kjerneområder. Dette gjelder også kjøp og søknader på eksisterende funn som andre selskaper ikke har gjort noe med, gjerne marginale prosjekter. Kjøpet av Aurora, i nærheten av Gjøa, er et eksempel på det. Vi ser også på tidligere tørre brønner for å se om det finnes muligheter som har vært oversett. Vi tror det gir resultater, men det kan ta tid.
OKEA ser også på funn som er sett på som «ikke kommersielle». Selskapet har tro på at noen av disse kan utvikles med andre løsninger som er rimeligere. Det midlertidige skatteregimet gir rom for å få liv i gamle «døde» funn. I årets TFO-runden er det søkt om andeler i slike funn.
– Vi vil ha en bredere portefølje som gir flere muligheter. Kanskje er det bare noen av disse som kan bli gjennomført, men det kan likevel være rimeligere og raskere enn å bore mange letebrønner.
McCann viser til at det er over 200 funn på norsk sokkel som ikke er utbygd. De fleste av disse er ikke kommersielle. Likevel sitter de gamle eierne på en stor del av disse lisensene.
– Det kan være flere grunner til at de sitter på slike funn, men det kan ikke være en fornuftig ressursforvaltning. Det er en styrke i OKEA at våre leteprosjekter har en direkte knyttet til utbygging og produksjon.
Tar på seg kilten 17 mai
Det er en lang vei fra fødselen utenfor Glasgow, oppvekst i Essex, studier på Oxford, Imperial College og Cambridge – til Trondheim og OKEA. Det kan skyldes doktorgraden i strukturgeologi fra forskningsarbeidet på Svalbard. Han er fortsatt skotte som tar på seg kilten på 17 mai, men etter 23 år i Trondheim er han også trønder med aksent.
Han ble raskt plukket opp av Statoil, men han hadde ikke tenkt at det skulle bli så mange år i samme selskap.. Først var han på forskningssenteret på Rotvoll, etter det ble arbeid med store felt som Heidrun, Tyrihans, Kristin og Njord på Stjørdal. Han steg i gradene til leder for petroleumsteknologi. I fire år fra 2012 hadde han samme posisjon i Brasil der Statoil arbeidet med det store Peregrino- prosjektet. Da han kom hjem ble han landsjef for Libya, men han har ennå ikke vært i landet! Han var i ledergruppen for alle landsjefene i land der Statoil (Equinor) har produksjon, men ikke er operatør. Der var det utfordringer med kultur, politikk og sikkerhet.
– Det var en lærerik tid i lederskap, men også lærerikt for meg på det personlige plan. Det åpnet mitt syn på verden og industrien. Jeg lærte mye av å håndtere ulike folk med ulike roller, fra våre egne ansatte på bakken til ministere, ambassadører osv.
– Det er litt av en overgang til OKEA. Hva var det som gjorde at du tok et så spennende valg?
– Det var to grunner til det. Det ene var at jeg ville ha mer tid hjemme og var ganske lei alle reisingen, og da OKEA var på jakt etter en leder for undergrunnen var jeg ikke tvil. Det er spennende å være med på noe nytt, utnytte fagkompetansen i et nytt miljø og samtidig har selvtillit til de øvrige delene av arbeidet når du sitter i ledelsen av et børsnotert selskap. Etter kjøpet av Draugen ville jeg absolutt være med på fortsettelsen.
Han sier det har vært en ny bratt læringskurve etter at han begynte i selskapet i februar 2019 medbørsnotering, fallende priser på olje og gass og korona.
– Det er først nå i de siste månedene jeg har klart å konsentrere meg fullt ut om den jobben jeg skal gjøre med å finne og modne de ressursene som skal styrke og underbygge de fremtidige prosjektene. Det har også vært spennende å komme seg ut av den «boblen» jeg har vært i tidligere, med vekt på det interne mens jeg jobbet i Norge. Nå er jeg ute og snakker med folk i andre selskaper. Etter jeg kom til OKEA, oppdaget jeg på nytt at jeg har et nettverk i industrien – og det er artig.
Han kan virke som en rolig og reflektert leder. Men han får ut en annen side gjennom hobbyen som er å slå på slagverk og pauker. Han har spilt under spelet på Stiklestad, der paukene er svært viktige. Han er innom både brassband, janitsjar- og symfoniorkestre. Hjemme på Persaunet har samboeren og han to barn som også spiller piano.
– Jeg trives med å spille, jeg trives med å slå på stortrommen av og til!
Subscribe
